Satt dæ fast i en rolle, eller e du mange rolla? dær du skal please alle. Være Mamma, kjæreste, vennine, terapeut, osv. Være dær før alle i ett å alt? Dær du ikkje gjer t dæ sjøl? Dær du ikkje hjælpe andre før at du vil men førr at du føle at du må? D tappe oss førr energi. Du jer så masse av dæ sjøl at du bli sliten i værstefall utbrent.

Vi alle har menneska rundt oss som tappe oss førr energi, di bære sug ut alt av dæ, sånne menneska jør oss sliten.Å ka må vi jøre da før oss sjøl? Vi må sette grense å si nei, mange får dårli samvettihet av å si nei, men d e nån ganga d beste du kan jør før dæ sjøl. Før ves du ikkje kan hjælpe andre førr at du vil å d jer dæ glæde, da skal du bære stoppe opp å spørre dæ sjøl: gjer du dæ sjøl nok? førr kordan kan du hjælpe andre vess du ikkje hjælpe dæ sjøl?

Bruke du nok tid på dæ sjøl i hverdagen? Tar du dæ tid t å lytte t dæ sjøl? e du i balanse i dæ sjøl? D å hjælpe andre gjer en god følelse, men når du bare gir å gir av dæ sjøl å dær ikkje e en balanse mella å gi å ta, så møt man væggen å går på autopilot førr andre å glæmme sæ sjøl. D som skjer e at du har låst dæ fast i så mange rolla at du må stoppe opp å kanskje lægge d gamle mønster ifra dæ, å bynne et nytt selv.

Før du kan ikkje hjælpe alle å en kvær i alle døgnets tider, du kan ikkje være nok før alt å alle 24 tima i døgne, å d e ikkje egoistisk, mange føle d sånn, inkludert mæ sjøl.. Men d e å invistere tid t sæ sjøl å sette grænse førr sæ sjøl d e så vekti, førr e du ikkje i balanse å har ro i sjela så vil du føle at å hjælpe e ett ork.

IMG_1298Så æ anbefale alle å ta sæ tid i hverdagen t sæ sjøl, stopp opp å pust, du må huske på dæ sjøl like mye som du huske på alle andre. Når du e i ett me dæ sjøl å har ro i sjela å finn en balanse på å gi å ta, da bynne glæden å komme, å d føles godt å gi t andre. Før d å gi å hjælpe andre e en av di bæste følelsan når man sjøl e i balanse.

Sett dæ ned, ta en timeout, vær tilstede i dæ sjøl å spør dæ sjøl: Ka træng æ akkurat nu?

Husk å gi t dæ sjøl ❤

 

IMG_5123

Klem May-Liss ❤

 

 

 

IMG_6424

Har du nån ganga undra på kæm du egentli e? har du gådd i dyben av dæ sjøl å sport dæ d spørsmåle?

Det hadde ikkje æ jort, å va kommen på å en plass i live dær æ va fast. Oppi jønna åran hadde æ løgge, baksnakka å såra mange mænneska. Ikke før å være stygg eller ond mot nån, sæll om d va vældi stygt jort. Mange ble sint på mæ å mange kutta mæ ut, å d skjønne æ sykt godt. Men nån ganga jør vi mænneska sånt, førdi vi vil jømme oss bak så mange maske, vi tørr ikkje vise kæm vi e, førdi vi mangle TRUA på oss sjøl, å trur d at vi ikkje e go nok. Å d e akkurat d vi e, GOD NOK.

Æ va på en plass i live dær alt bare va storm å kaos, æ hadde møsta mæ sjøl. Heilt borti svarte natta. Men t slutt så fant jo folk ut av d hær, å sånn kunne æ ikkje fortsette. Æ tok et valg, om å være Ærlig, stå før d æ hadde sagt å jort. Æ ble såra ves nån sa t mæ at æ ikkje hadde ævna eller at æ ikkje kunne… å da fann æ på masse.

IMG_1005

Men dagen kom, æ valgte å ta et oppgjør m mæ sjøl, æ sku vær ærli, æ sku stå før teng æ hadde sagt æ sku bi et godt menneske. D å ska stå før teng å være ærli va knalletøft, men nødvendi. Men æ lærte så ekstremt mye, æ sporte mæ sjøl: kæm e æ? å kordan e d æ vil være som menneske? svaret va ganske ænkelt.

Før karma finnes, æ har jort en stygg teng mot andre, å fått ijæn t di grader på andre måta. Vi e nok mange i den hær båsen, å dær e så mange falske menneska å æ vil ikkje vær en av di. Æ vil leve med god samvettihet å har lært at d e bedre å holde kjæft å ønske alle godt. Før d har vist sæ at d e d som funke å d e d som gir mening.

Men d å spørre sæ sjøl: kæm e æ? kæm ønske æ å være? å gå i kjern i dybden av sæ sjøl, d e en lang vei, men jo længere du dykke jo fler svar får du å jo lengere inn jo nærmer krafta di e du, tenk d å kunne stå i egen Kraft, å få nettopp d live du drømte om, få tel alt du vil, få mer glede, latter å kjærlighet inn i live ditt. Være mer Takknemlig å spre lys å varme rundt dæ? å kunne hjelpe andre på rikti vei.

Det kalle æ Livet, d å være, finne si ega Kraft å stå i den, våge å stå i den å TØRRE. Tru mæ du vil skinne. Men d e ikkje en lætt vei å finne sæ sjøl, man må møte mange frykta, man må tørre å møte sæ sjøl, å d trur æ kan være den tøffeste å vanskeliaste vi mænneska jør. Vi e ofte vårres ega største fiende å største kritiker.

Før sånn du snakke dæ ne sjøl, snakke du ikkje t andre. Gjør du væl?

D vektiaste æ fant ut i min prossess som æ ennu e i, vær dæ å vær ÆKTE!  Det e mer enn GODT nok. Du e unik ❤

IMG_6852

Klem May-Liss ❤

IMG_1533

 

Æ fikk diagnosen ADHD da æ va 23, va nu åsså ei ti… æ som hadde vært så energisk, så sint at æ møst kontrolln, æ va så mye av alt, d va rætt å slætt kaos før mæ. På skoln va æ ganske foran di andre i 123 klassen, men fra 4 å opp datt æ bak, forsto liksom ikkje, d satt sæ ikkje. men d æ likte va matte.. men datt fort ut dær å, på ongdomsskoln va æ så mye t å fra, æ ist ikkje.. før d klarte ikkje sætt sæ.. fikk ikkje nokka hjælp heller. i 9 hadde æ kun norsk,matte å engelsk. æ følt at æ ikkje mestra nokka.. ingenting. ikkje sov æ, 1 million tanka på engang, å fullføre…d vakje rette orde før mæ.. må nesten ha lidenskap eller passion. d hadde æ  ikkje da. så sku dæm ha mæ på Ritalin, æ lika ikkje pillera, men æ valgte å sku prøv. førdi dæm rundt mæ ble sliten, æ va sliten av alt. så fikk Ritalin, ta 8 10mg fordelt utover dagen, ja ok. Bynte på d dær, æ ble rætt å slætt dopa, æ bare hang. Æ følte ingenting, likegyldi. så fikk æ heller ikkje sove… så rengte før å høre kordan æ sku jør d dær, (følte mæ ikkje væl i å me at æ ikkje like pilla) næi æ måtte bære finne utav d å kjenne på d? ka fan… sku æ dosere medisin min sjøl? kordan sku æ vette? æ prøvde ei stund, men æ va ikkje mæ sjøl… æ va ei anna.så æ slutta ganske fort. Æ sku finn en anna måte… å man kan endre kosthold, fordele energien, å finne teknikka som passe en. Medisin ekje min ting. Men æ vil være mæ.. Men æ e jo vældi åndelig av mæ, å før mæ e d å være Høysensitiv. Æ like d orde bedre, å d å ha den ene foten i denna verden 3D å den andre i 5D, d sir sæ sjøl at man har masse. Så ro,tid før mæ sjøl å fjelltura gir mæ styrke å tanke ro,.. ellers så har æ 100 prosjekt i haue.. æ kan stå å brætte klea mens æ har 8 onga samtidi som æ støvsuge, å app å tel laga middag oppi d hele, å ikkje nok me d, æ trene, æ går på fjelle, æ vaske æ styre me produkta å skal være mamma, onga hit å dit.. å ennu har æ masse energi. Æ e turbo, turbo Maya , hahhaha. så e d jo sånn når æ har et problem så rase heile værden før mæ, æ dætt så førbanna ne i kjellarn, å når æ e gla så e æ i værdensromme. så dær e ikkje en mella teng. men æ føle så sykt stærkt, æ blir fort førnærma å mænneska rundt mæ kan fort misforstå mæ.. før æ prat uten å tænke, æ kan jør teng uten å tænke, men æ mene aldri no ondt. Man må bære lære sæ mæ å kjenne. Å alle har jo goe å dårlie sie… å d e nok mange som kjenne sæ igjæn? Men æ e så takknemli over å ha styrken mine, før vi alle har vårres styrke å talent..  men ves æ har mindre enn 3 prosjækt pågåanes samtidi så fungere æ ikkje. Æ må ha nokka å sysle me. æ skal komme tilbake t d hær æmne, å gjærna si ifra ves d e meir du vil vite om forskjellie æmna.

 

IMG_5946

Klem May-Liss ❤

 

IMG_3051

Ja, ette 2 graviditeta å ikkje hadde vært så flenk å ta vare på kroppen, så kom d jo skinnfille å d som høre me, kunne jo halvta vaske golvan me di… neida så ille va d ikkje… men æ ser forbildan vi har idag, di vi ser opp t å dæm vil vi ligne… på mange måta, sett å reste hau egentli, før tenk di ongan ka di føl di må prestere før å bli likt å godtatt. Æ syns så synd i dæm, før dæm forstår ikkje kor fantastisk nydeli dæm e, at dæm e go nok å perfekt uperfekt på kvær sin måte, sku ønske alle kunne se sæ sjøl på den måten. Men d æ sku sei e jo d at æ har allti ønska mæ silikon, få fine puppa tænk dæ kor LYKKELI æ sku bi, når bare d dær puppan kom. Hele live mett kom t å bli bra, alt kom d å bli så jævli PÆRFÆKT, om æ bare kunne ha di puppan. æ så mæ i speile, ka jor æ? jo æ snakka mæ ne, å ennu litt meir å så snakka æ mæ ne i kjellarn, så på alle rundt mæ kor pærfækt dæm va m puppan sine… Sånn jikk æ, længe å i mange år… mange år. 12år!! Tænk dokker, 12år, æ brukte så FØRBANNA mye tid å energi på å snakk mæ ne, før di hær puppan sku jør mæ PÆRFÆKT, superwoman. Så kom pængan t silikon, så kom timen til operasjon, flybillættan va bestilt, å hotell va bestilt…. Alle di nærmaste va informert. nån kom me meininge, andre holdt kjæft… Men dær va ei som sport mæ; trur du d blir nokka bedre ætter du har fått dæm? æ sa jo seff ja d hær e nokka æ har venta på å glæde mæ osv… men innerst inne veste æ at ho hadde rætt. Men så sta å bestæmt som æ e… joda… plutseli satt æ jo på d hælge kurse (blogg innlegge som heite hælga som endra alt) å dagan jikk, æ satt mæ ner m kjøkkenborde å sport mæ sjøl : blir æ å elske mæ sjøl nokka meir , blir æ å bli mer lykkeli å ha d pærfækte liv? i d æ spør mæ sjøl ser æ ut av vindue… d danna sæ hjærta i skyan… å da jikk d opp før mæ, Æ må jør ei endring, æ må faktisk bynn å elske mæ sjøl, være go å snill m mæ sjøl, æ skal førgude brøstan mine, dæm æ allerede har.. æ sa å t mæ sjøl… fær æ å tar di silikonan så går æ IMOT alt Æ E Å STÅR FØR. så æ valgte å følle veiledninga æ fikk fra intuisjon min å universe. æ har ikkje nokka imot at folk tar silikon eller botox eller ka d enn sku være, men før mæ så handle d om å bli kjent m sæ sjøl å forstå at Lykke e nokka du skape sjøl, å endre tankesette ditt. før når du starte på den prossessen så trur æ du vil vokse, du vil endre dæ å da blir ikke præsse like stort.. d e værtfall mi erfaring. ves æ kan, kan du å. Men d e opp t kvær å en ænkelt ka man jør… æ bare meine at du e FANTASTISK perfækt upærfækt som du e ❤ du e UNIK, DU ER ❤

IMG_1034

Klem May-Liss ❤

 

æ va jo  ut å inn på psykriatrien, æ va sucidal å hadde depresjona, å alle di diagnosan som følte me.. bipolar, manisk deppressiv, personlighetsforstyrrelse ja you name it. rart man ble sinnsførvirra t slutt? men ette en del innlæggelsa å prat å overblikk.. førr den praten, den funka ikkje før mæ, før æ for heim me akkorat samme utgangsponkt som æ ankom me.. men så kom nu dagen da æ, psykologen å mamma kom fræm t at di dær Grønne (pillan va grønn) lykke pillan, ja dæm som sku jør live mett så fantastisk bra, dæm sku æ bynn me. sku gå på dæm i 3 måna å se forandring å mamma sku observere.

happypå turn heim, så tænkt æ… ka fan, ska d derre liksom jøre live mett bra? d nækte æ å tru, ikkje kom å fortæll mæ at en pille skal helbrede mæ. man jobbe innanfra, man må ta tak i probleme som ligg dær, svælge en pille liksom… allerede dær hadde æ bestæmt at ja dæm ska nu bære tru at æ skal ta di grønne lykke pillan. førr æ hadde heilt andre plana. Vi kom heim å sku start, mamma kom me et glass vann å den grønne pilln, 3 ganga daglig i 3 mnd. men d dæm ikkje veste va, æ svælgte dæm aldri, æ tok et grep å sku vise dæm… sånn holdt æ på i 3mnd. Å gu kor fantastisk, æ endra mæ, mamma så endring, alle så endring på ho May-liss. sorry å sei d men æ flirt innvendi. så kom dagen vi sku reis t Tromsø å ha kontroll å fortælle om opplevelsen å endringa me di flotte grønne pillan. satt oss inn på kontore, æ mamma å psykologen.. psykologen sporte , mamma svarte, å d vakje måte på kor flott jenta æ va bidd. så va d min tur, ka æ syns? jo æ syns d bi førr domt å ska prakke mæ full av pillera, før den dagen æ svæll en pille, ja da e du go, før tar æ den pilln å går på den i 3mnd, ka skjer den dagen æ slutte på den? jo, probleman e der likeførbanna, å da e man på start ijæn. æ tok frem brøposen, æ sa hær e vær å ei pille, æ fikk.. før æ svælgte dæm aldri, før d e imot d æ e å står før. dem va passeli sjokka dær dæm satt. før ves d ikkje va den grønne pilln som hadde jort d, kæm va d da? Jo, æ sjøl, æ hadde tatt grep, heilt aleina i mæ sjøl, førr æ veste, at den grønne pilln ville aldri ha hjolpe mæ. idag e d så lætt å få sæ en pille, ja førr all del den e løsninga før nån, men ikkje før alle. æ meine at man må dypere i ett menneske, få menneske t å tru på sæ sjøl, å finne ut kas løsning på vær enkelt? førr min del i dag hær æ sett, så meine æ at man må gå i dybden, møte probleme å ta tak, finne å prøve ut sine egne løsninge i samråd me psykolog, lege eller ka d sku være. hær fins så mange andre løsninge enn en pille… å en pille har bivirkninge på sikt, bra før nåkka å dårli førr nåkka anna. Du har så mange andre løsninge idag vess du bære tørr å gå i dybden av dæ sjøl, å så mange metoda førr å komme dæ opp å fræm. D e tøft, men dær e håp før alle, d du ikkje dør av d overleve du. Men den enkle utveien vil ikkje sei at d e den bæste løsninga.

heart

May-Liss ❤

når vi går å førtæll oss sjøl kor mislykka vi e, kor stygg vi e, kor dom vi e, å kor feit vi e.. hadde vi bare vært.. den har vel slått oss alle?  Vi tænke at alle dømme oss i alle retninge, men den værste e jo oss sjøl. vi snakke oss sjøl ner, å laga et bilde av oss sjøl som ikkje eksistere.  dermed så går i i et negativt mønster, å d ene blir negativt, relasjona blir negativt å kanskje hele verden rundt oss rase sammen. det e vi mange som slit me. før min del så ble d kroppen d jikk utover, æ så nokka i speile, som i mine øya va sant, men virkeliheita sa nokka anna. men d resulterte i at æ slutta å et, æ levde på coca light å røyk. æ bynte å å spy opp d æ åt, førr at ingen sku mærke d. æ va ganske fucked up. men jor bare teng værre… jikk fra å være 58kg t å rase ne t 37. å ennu va æ feit, i mine øya. å spiste æ en sjokolade så straffa æ mæ sjøl ganske hardt. d værste av alt va at æ hadde en sønn, æ hadde ikkje energi eller ork t å næstn puste. æ ble innlagt, å va der i ei ti… æ klarte ikkje sett rundt d borde å høre på kor mange kaloria ditt å kaloria datt, før d resulterte bare i at æ ikkje åt. så æ sa t lægen send mæ heim å æ ska bli fresk. før sånn hær kunne æ jo ikkje holde på, æ e trossalt mamma å skal skjærp mæ å vis at æ kan. æ reiste heim, å dagan å uken jikk, fresk bei æ.. men d handla om tanka å teng du sei t dæ sjøl, d e ikkje en lætt vei, men vi kan klare alt vi bære vil. d e knalletøft men vi klare d, man må endre tanke mønster å man må faktisk elske sæ sjøl. å snakke me di rundt dæ, førr e utruli ka fantastiske menneska vi har rundt oss ves vi bare ser.

koffør kan vi ikkje være go å snill me oss sjøl på liklinje som vi e go å snill me andre? du kan hjelpe alle andre rundt dæ å gi å være go å snill, men aldri gløm dæ sjøl, førr DU e like VIKTIG som alle andre. å når du gir andre me glæde å ikkje før at du må, da e du kommet langt.

dreamboard 12

IMG_0394

 

 

May-Liss ❤

Mitt forbilde, mannen i mitt liv min onkel Truls, gikk plutseli bort 24.des 14 på sælveste julaften… kom som et sjokk å klarte ikke reagere før dæm erklærte han dø etter 40 min kl19.40! Min reaksjon va : «den her familien velge nu datoa, e du redd før at vi sku gløm dæ» D va helt uvirkeli, gikk ikke opp før mæ å e ennu på en måte ikje gått opp før mæ. Savne e der å di dagan man tar opp tlf før å ska reng han… men d e vel helt naturli! Han va den som va der i ett å alt, en æ kunne snakke m alt om , ingenting va liksom domt. Men d som va d allar flotteste me han va tryggheta, man kunne være sæ sjøl i alle situasjona, du ble ikkje dømt før du hadde jort en tabbe.. humoristisk, å rar i en positiv forstand. Han fikk mæ alltid t å flir å få mæ i godt humør. Han va en sann glede! Men over t da han døde, så sport æ mæ sjøl… ka d va æ sku lære av d å koffør d sjedde.

Svare va ganske åpenlyst…. TAKKNEMLIGHET over d vi har i livan vårres her å NU. Å forstå at jula handle om at familian møtes å tilbringe tid sammen, å være TILSTEDE. Å d e et vekti BUDSKAP tel åss ALLE 🙏

Men æ e så evig velsigna å takknemlig for å få hatt en så flott person i livet mitt, ville vært egoistisk av mæ å ønska han telbake tel d live han levde, æ vet han har d godt der han e nu, å han e me mæ i hjærte overalt der æ ferdes💗

May-Liss ❤

Fjelle e mitt pusterom, der æ henta energi å ladde batterian. fresk luft, får inspirasjon å en tilstedeværelse i mæ sjøl. føle mæ i ett me moder jord. d å kjenne føttern kordan den træff marka, æ e connecta. æ e jordet, æ føl mæ fri å kan bare være. se på naturn å den nydelie utsikta i d fri. sell om man bruke kroppen så e d et fri sted. du høre vind , du høre fuglan å naturen snakke t dæ på en helt anna måte. Tenk å bare være før ei stund, koble ut alt å bare være. ❤ Det å meditere ute i naturn e å helt Magiskt , før mæ e fjell å natur Energi, å en real boost for power ❤ Har du ikkje tæsta d ut så bør du prøve 🙂IMG_1616

Helt nydelig ❤ IMG_0113May-Liss ❤

Me tanke på at æ sleit me dyp angst å en dyp depresjon, alt va mørkt å trist, d å planlegge i haue før man jor nokka før at d sku gå raskast muli. å den lille energien brukt æ på ongan.. dem e mitt alt, sell kor hardt d har vært, så har æ klart å være ei god mamma førr dem, på den beste måten æ kunne være akkurat der å da. men dem skjønne ikkje alt men prøvde vise dem, å førklare på bæst muli måte, ble anbefalt å vise dem «the black dog». e ikkje lætt å vette kordan man skal fortelle ongan sine å dæm rundt sæ koffør å ka. men etter tima me ei fantastisk dame av en samtale terapeut, så fann vi ut at kanskje yoga kunne hjelpe, ikke d at æ har vært nåkka fan av d.. men kom i kontakt me ei yoga frøken, ho Lise. snakka litt fræm å tbake å fann ut at æ sku prøv, men i denna samtalen, kom d frem at d sku vær et helgekurs på andenes, «calling the northen female spirit» , så va spørsmåle, skal æ eller skal æ ikkje? men så at man kunne bestille reading time før kurse, å d jor æ… å da fikk æ møte ei fantastisk frøken ve navn Elisabeth k, et hærlig væsn, å da timen va over jikk æ heim å tenkt, okei, koffør kom dettan t mæ å ka e d æ skal me d? Elisabeth sa: du kan jo komme å prøve å ves d ikkje går så har du prøvd, å æ skal passe på dæ.. ❤ me alle tankan å følelsan som va i mæ, d va som en skikkeli storm, men æ sku ves dit, å æ for *klapppåskulderntmæsjøl*. men i d æ jikk opp trappa så kjent æ angstn komme krypanes… å pusten gikk fortere… å der satt 20 andre menneska. æ fant mæ et hjørne, aleina, men Elisabeth hadde vess andre plana..haha må flire litt.. ho sku ha mæ på andre sia ho, av ei æ på en måte va «redd» før, eller æ tenkte at kanskje ho dømte mæ, idiotisk? ja æ veit. men i hværtfall, vi delte å hadde healing å meditasjona å goe prata, æ så på hver å ei me nye øya. nokka skjedde i mæ å me mæ, kjente på et enormt sinne, æ ville rett å slætt slå alle ne, vakje i nåkka klæmme humør førr å sei d sånn. men d så Trude D, ho sa t mæ kom æ å du kan gå ut vess du vil. tenkte inni mæ: koffør i svartn sku æ ut? ka d liksom sku hjælpe? vi gikk nu ut, hadde en prat, d va vind ute å bølgan va nu stor, like stor som i mæ. Trude sa t mæ bare skrik alt du klare, æ jor d, NOKKA skjedde, æ sto i ei søyla av lys, å hørt en stemme, æ trudde d va nån rundt mæ sin, men nei den va min, nokka forløste sæ, nokka som hadde logge tongt over mæ, d va plutseli lettere i mæ. d va rett å slett en frihet. tåra, en renselse, en stor følelse av TAKKNEMLIGHET, jeg er. æ for heim me en så stor takknemlighet æ aldri før har kjent, en ny giv, me ny energi, en ny start. me alle di flotte menneskan æ møtte, som bar på sitt. vi e ikkje aleina, å d e mange som slit me d samme. æ lærte fort, koffør ska vi sei vi har d bra når vi faktisk ikkje har d? lærte den der : speak your truth. kor viktig den e. koffør skal man jømme sæ å d flotte menneske vi e? koffør skal vi ikkje vise verden oss sjøl? før vi e god nok akkurat som vi e,me hver vårres bagasje.  d å tørre å stå i egen kraft å ikkje la nån ta den fra oss. Ette den hælga snudde æ mæ ikkje tbake, anna enn å tilgi å forløse å være takknemlig å være mer tilstede i mæ sjøl. så angsten å depresjon hadde fått ei anna meining, d ble meir læring om sæ sjøl å løsninge. angsten e ikkje like sterk, den e ennu under jobbing. men d kommer sæ å den går fræmover. å d e så skikkeli digg. d å slæppe å bruke maske… men å vise kæm man e 100%. så før mæ va d ei VOLDSOM stor endring, å en start før videre selvutvikling, d e faktisk nokka me d tøffaste æ har jort, å møte mæ sjøl. d å ta sine egne valg, å si si ega mening å STÅ i d. førr d e d som e vekti, at du tar dine EGNE valg. å følg ditt ega hjerte! ❤ å stå i di ega KRAFT ❤

May-Liss ❤IMG_4789

hadde løst å dele ei lita historia om pappa å mæ. Kjenne han egentlig ikke, han har drokke mestepartn av mitt liv å d e sånnæ huske han, full eller han me øl flaska.. å æ har gått me et stort tomrom i mæ, å alltid ønska en pappa som va tilstede, men desverre fikk æ ikke d. eneste gangen æ hadde kontakt me han va da æ henta han på fæst  å låste han inne å sku få han ædru,men d funka ikke så bra. Pappa har jort mye ondt mot mæ, men æ har valgt å tilgi å gi slipp. men tomromme har æ levd me å ikke følt mæ hel, å vært på leit på mange områda.. å bært en stor skyldfølelse på at d va mæ d va nokka galt me…sånn e d vel å ska forstå meninga me alt, pappa hadde nok sine grunna. han brukte å love før så å skuffe, å tok lang tid å forstå å godta.. men tia gikk så ga æ slipp.. men e dag i juli, rengte tlf min, d va pappa, han lurte på om å få komme på besøk… d første som slo mæ, ikke ha forventninge, ikke gled dæ, du bi bære skuffa. men æ va spent, spent på kordan d hær sku bli. fikk dato å klokkeslett på når han sku lande… dagen kom, å æ vet ikke kor mange følelsa å tanka som sverra, æ va nervøs,æ kjent han jo ikkje. så der kom han utav flye, æ ga han en klæm å tenkte i mæ sjøl.. æ e faktisk imponert men samtidi sjokka. men merka fort at pappa ikkje heilt va sæ sjøl, d va nokka som skurra.. han va på en måte litt rar, men 14 daga va han, vi fikk prata å æ tilga han der å da, d å skal akseptere at noen har vært så stygg mot en, va vanskeli, æ følte bare at æ orka ikke gå å bære på detta sinne, denna bitterheta å dissa 1000 spørsmålan. men så dro han nu å vi  hadde litt kontakt på tlf, så kom jula i 2014, da rengte han å ville feire jul me oss, æ tenkte nu e d verkeli rabla førr han eller e han bynt å drikke ijæn? men han å brorn min kjære onkel Truls kom å feira jul me oss 2014. 22.desember landa dem, å æ va så gla å tenkte d her bli ei awesome jul, men d ble d desverre ikkje, onkel gikk bort på julaften, d e nokka æ vil skrive i ett eget innlegg. men d va i jula æ så at d va nåkka me pappa, han gikk me en pilleboks, å syns han jaggu tok mange pilla, æ måtte spørre, ka d e slags medisina å om æ kunne få se på boksen, d viste sæ å være levaxin som han kun sku ta en utav hver dag,å små teng som jor at d bynte å renge ei bjella. æ har jobba me demente, å syns han va farli lik… men dagen kom å vi måtte reise opp til berlevåg pga begravelsen, så fikk æ se pappa i sitt ega heim.. men så fort at d her e ikkje bra, æ fikk snakka me helsesntre å fikk fiksa han hjemmehjelp å d æ klarte på den korte stunda, æ kom heim, å pappa ble bare mer å mer å fortare å fortare dårli, han fikk komme å bo på helsesentre. å diagnose fikk han…. demenes. æ veste d, æ va brenn sekker på at d va alkohol demens. å æ ble så trist, før vi hadde endeli fått bli kjent å fått et pappa/datter forhold. men d va sykdommen som jor d. men d e å se sin ega pappa sånn e ikkje en god følelse, d e trist d e sårt, men d e livet. vi alle har ting vi må leve me, akseptere å tilgi å gi slipp. men detta me å tilgi lærte æ mæ vældi fort at e vekti.. d jør mye me en. å livet videre. men æ unne ingen å leve uten en pappa.

pappa e i dag veldi borte, å mye av talen e borte, har vært å besøkt han, å d at han passe på mæ når æ e i nærheta, ør nokka me mæ. sjøl om han ikke sir så mye så fortell øyan hannes d, å at han hold mi hand. å d e så utruli sårt, men samtidi godt på en rar måte.

å æ e så gla før at vi fikk snakka ut før han ble så sjuk, d lot en brikke falle litt mer t ro, å en del å fordøye. men bedre d skjedde en at d ikkje sjedde.

å d e æ så Takknemlig for, for sell kor mye som har skjedd så e æ Takknemlig for denna muligheta, å alltid huske at alt som har skjedd har forma mæ t den æ e i dag.

å æ e gla i pappaen min ❤

May-Liss ❤