æ va jo  ut å inn på psykriatrien, æ va sucidal å hadde depresjona, å alle di diagnosan som følte me.. bipolar, manisk deppressiv, personlighetsforstyrrelse ja you name it. rart man ble sinnsførvirra t slutt? men ette en del innlæggelsa å prat å overblikk.. førr den praten, den funka ikkje før mæ, før æ for heim me akkorat samme utgangsponkt som æ ankom me.. men så kom nu dagen da æ, psykologen å mamma kom fræm t at di dær Grønne (pillan va grønn) lykke pillan, ja dæm som sku jør live mett så fantastisk bra, dæm sku æ bynn me. sku gå på dæm i 3 måna å se forandring å mamma sku observere.

happypå turn heim, så tænkt æ… ka fan, ska d derre liksom jøre live mett bra? d nækte æ å tru, ikkje kom å fortæll mæ at en pille skal helbrede mæ. man jobbe innanfra, man må ta tak i probleme som ligg dær, svælge en pille liksom… allerede dær hadde æ bestæmt at ja dæm ska nu bære tru at æ skal ta di grønne lykke pillan. førr æ hadde heilt andre plana. Vi kom heim å sku start, mamma kom me et glass vann å den grønne pilln, 3 ganga daglig i 3 mnd. men d dæm ikkje veste va, æ svælgte dæm aldri, æ tok et grep å sku vise dæm… sånn holdt æ på i 3mnd. Å gu kor fantastisk, æ endra mæ, mamma så endring, alle så endring på ho May-liss. sorry å sei d men æ flirt innvendi. så kom dagen vi sku reis t Tromsø å ha kontroll å fortælle om opplevelsen å endringa me di flotte grønne pillan. satt oss inn på kontore, æ mamma å psykologen.. psykologen sporte , mamma svarte, å d vakje måte på kor flott jenta æ va bidd. så va d min tur, ka æ syns? jo æ syns d bi førr domt å ska prakke mæ full av pillera, før den dagen æ svæll en pille, ja da e du go, før tar æ den pilln å går på den i 3mnd, ka skjer den dagen æ slutte på den? jo, probleman e der likeførbanna, å da e man på start ijæn. æ tok frem brøposen, æ sa hær e vær å ei pille, æ fikk.. før æ svælgte dæm aldri, før d e imot d æ e å står før. dem va passeli sjokka dær dæm satt. før ves d ikkje va den grønne pilln som hadde jort d, kæm va d da? Jo, æ sjøl, æ hadde tatt grep, heilt aleina i mæ sjøl, førr æ veste, at den grønne pilln ville aldri ha hjolpe mæ. idag e d så lætt å få sæ en pille, ja førr all del den e løsninga før nån, men ikkje før alle. æ meine at man må dypere i ett menneske, få menneske t å tru på sæ sjøl, å finne ut kas løsning på vær enkelt? førr min del i dag hær æ sett, så meine æ at man må gå i dybden, møte probleme å ta tak, finne å prøve ut sine egne løsninge i samråd me psykolog, lege eller ka d sku være. hær fins så mange andre løsninge enn en pille… å en pille har bivirkninge på sikt, bra før nåkka å dårli førr nåkka anna. Du har så mange andre løsninge idag vess du bære tørr å gå i dybden av dæ sjøl, å så mange metoda førr å komme dæ opp å fræm. D e tøft, men dær e håp før alle, d du ikkje dør av d overleve du. Men den enkle utveien vil ikkje sei at d e den bæste løsninga.

heart

May-Liss ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: