Mitt forbilde, mannen i mitt liv min onkel Truls, gikk plutseli bort 24.des 14 på sælveste julaften… kom som et sjokk å klarte ikke reagere før dæm erklærte han dø etter 40 min kl19.40! Min reaksjon va : «den her familien velge nu datoa, e du redd før at vi sku gløm dæ» D va helt uvirkeli, gikk ikke opp før mæ å e ennu på en måte ikje gått opp før mæ. Savne e der å di dagan man tar opp tlf før å ska reng han… men d e vel helt naturli! Han va den som va der i ett å alt, en æ kunne snakke m alt om , ingenting va liksom domt. Men d som va d allar flotteste me han va tryggheta, man kunne være sæ sjøl i alle situasjona, du ble ikkje dømt før du hadde jort en tabbe.. humoristisk, å rar i en positiv forstand. Han fikk mæ alltid t å flir å få mæ i godt humør. Han va en sann glede! Men over t da han døde, så sport æ mæ sjøl… ka d va æ sku lære av d å koffør d sjedde.

Svare va ganske åpenlyst…. TAKKNEMLIGHET over d vi har i livan vårres her å NU. Å forstå at jula handle om at familian møtes å tilbringe tid sammen, å være TILSTEDE. Å d e et vekti BUDSKAP tel åss ALLE 🙏

Men æ e så evig velsigna å takknemlig for å få hatt en så flott person i livet mitt, ville vært egoistisk av mæ å ønska han telbake tel d live han levde, æ vet han har d godt der han e nu, å han e me mæ i hjærte overalt der æ ferdes💗

May-Liss ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: