Når live slår dæ rætt i fleisn..

 

Live e hardt,d kan være. Ves du vælle d sånn, eller du kan ta å jør d om t nokka positivt.

Hær om dagen så bære slo live mæ rætt i fleisn, d va så hardt, d va så masse følelsa, æ va rætt å slætt knust.. Men æ trengte d.. verkeli. Før d e sånn vi menneska e bygd, nån må få d rætt i fleisn, så vi kan stoppe opp å reflektere.

E d sånn vi vil ha d, ka kan vi endre på? Jo d e ganske ænkelt, vi kan endre d onde t nokka godt, men mange vil sei d e ænklare sagt enn jort, å d ska æ førtælle dæ at d e d, men du kan jo bynne me baby steps.

D jor æ, bynte i d små.. å har utvikla mæ så hinsides, syns æ nu sjøl iværtfall.

Veien kan føles lang å tong, men dær e lys i enden av tunnelen. Å mange vil sei… «live e en dans på rose» men førr fan, glømme dæm at ei rosa har torne å at d variere fra rose t rose? Akkurat som d gjeld på oss menneska å.. Vi e førsjelli å d skal vi være.

Men naturn e så flott å ha, vet du d? Har du prøvd å være ute, sette å bære være? lytte, føle å sanse? D e balsam før sjela… Stopp opp å LYTT t dæ sjøl, kan hende du blir forbaust.

Førr d e sånn vi menneska lære, d e sånn vi utvikle oss… d e når vi må møte d så hardt at d slår åss ner, men d e da d e vekti å ikkje je opp, men å kjæmpe.

Live kan være hardt, knalle hardt, men come on, ikkje vær så førbanna hard mot dæ sjøl, ta ACTION å vri d negative t nokka positivt, å du vil se me små baby steps så vil magiske teng skje.

Bære FØL d ❤

 

Å ikkje døm dæ sjøl før at du møte væggen eller jør feil, før d jør vi alle! Vi e perfekt uperfekt, vi alle e unik, vi alle har no å gi, å vi kan starte med å sende kjærlighet, å sende kjærlighet t oss sjøl å alle andre.

Men sæll kor hard veien e, ikkje vær så hard mot dæ sjøl ❤

Live kan være tøft på lik linje som d kan være godt, d e du sjøl som tar valget ❤

Så kordan vil du at DITT liv skal være?

Klem

May-Liss ❤

Reklamer

Sinnsro..

Stillhet… D å være tstede i sæ sjøl å bære Lytte. Lytte t pusten din, få fresk luft å høre havet, se langt ut, så langt ut du klare, å være fri. Dær du kan slæpp alt å bære være dæ. Det e så godt før kropp å sjæl, balsam før sjela som så mange sei.

E du flenk t å gi dæ sjøl tid? eller e du den som sei du ikkje har tia? Før vi alle har ti. D å stoppe opp å se å reflektere rundt sitt ega liv men åsså je sæ sjøl en time out i kværdagen, d jør så mye med en.

D som e så vakkert e at vi lære no nytt ve oss sjøl, kværgang.

Pust, lytt, se å føl ❤ D som e d mæst fantastiske me dettan, d e jo at d e gratis 😀

Så kom dæ ut å NYYYT ❤

Klem

May-LIss ❤

 

Tankan mine…

Har du nån ganga spist før masse av d gode å fått dårli samvettighet? Dær tankan dine fortæll dæ kor dom du va før at du spiste den ene sjokoladen dær eller d potetgulle, å du må straffe dæ sjøl?

Æ har hatt d sånn i mange år, å tippe mange andre slit me d samme.. D e en tong følelse førr den overtar næsten hele dagen din etter du spiste d du ikkje burde. Men æ skal førtæll dæ en ting, d e FULLT LOV å kose sæ, tru vess du skal gå å je dæ sjøl kos nækt bære førdi en tanke ska få bestæmme.

Æ ska førtælle dæ at den sjokoladen lægg sæ ikkje rundt livet ditt å jer dæ 10kg ækstra, d som skjer vess du nækte dæ sjøl førr længe så sprekk du, enkelt å greit! Du leve ikkje godt me dæ sjøl.

Æ slit ennu litt me di tankan men æ jobbe knall hardt før å kunne kose mæ, så nu har æ Lørdagan som kose daga å d e godt! men kan åsså ta mæ en sjokolade i kværdagen. Men d som e vekti e at DU tar kontroll over tankan dine å ikkje la tankan ta kontroll over livet ditt. Å snakk me nån rundt dæ som du føle du e trygg på.

Mange som spis nokka di føle di ikkje burde straffe sæ sjøl me knall hard trening, å yt vældi hardt, å d e ikkje verken lurt eller sunt, da d bi en ond sirkel. Men bynn i d små, bygg dæ sjøl opp, la kontrollen få slippe litt, snakk positivt t dæ sjøl, å d e faktisk heilt lov å unne sæ nokka godt inni mella.

Ta kontroll over tankan dine å ikkje la tankan ha kontroll over dæ 😉

Å unn dæ sjøl godis ❤

Klem

May-Liss ❤

Et stærkt valg…

Som æ har skrevve i ett tiliar innlægg så jikk æ å ba om hjælp tel å komme mæ bort. Æ veste at d va d eneste rætte før mæ, men åsså før mamma å bror. Bror ble telside satt å ble ikkje sett så mye som han burde. Å mamma sleit, kan bære tænke mæ tel alle følelsan ho jikk me å ijønna.

Men datoen ble 17.4.04 akkurat fylt heile 17år å di som sku få mæ i fosterheim hadde egentli bestæmt at dæm ikkje sku ta imot flere. Men di takka ja denna gangen.

Dær kjæm æ, sku bo 1 time unna Tromsø, På en plass som heite Skogsfjorvatn. Ja du kan tænke dæ alt æ tænkte. Men æ for, kjente et lass me følelsa i mæ, kaos. Æ dømte jo plassen før æ hadde vært dær, eneste æ veste va at nærmeste nabo va en eldre hærremann på 80år.

Hær sku æ bo me Fosterfamilien min, dæm va 2 døttre å, men dæm va ikkje så mykje heime. Dær va hæsta å dær va 3 hunda.

Kom fram å fikk hilst på dæm, følelsan ble som en stiv kuling, klikka helt.. di viste mæ romme, men d raserte æ i sinne, d svartna! Men regne me d e heilt normalt. Kunne fortelt en masse, men d bi førr langt. Men d jikk bra.

Plutseli hadde æ nån som lytta, forsto å va dær førr mæ. En prat rundt måltidan , æ fikk oppgava, fikk grense å forsto fort at samarbeid va smart. Æ fikk åsså bli kjent me mæ sjøl på nytt. Æ falt fort på plass i lage dæm, Dæm e nåkka me di hærliaste menneskan æ har møtt.

Æ fløtta fra dæm å sku fløtt t Tromsø å gå skole, d jikk bra.. men tok nån dårlie valg inni mella som di fleste jør, men æ jor d førr ofte. D jor så æ brøyt tilliten gang på gang, dæm ble liksom ikkje sint, dæm valgte å prate m mæ på en måte som æ forsto, å æ veste æ hadde ennu en del å jobb me.

Men æ e så takknemli, over at æ tok d valge, at æ fikk lov å ha dæm i live mett, å alt av læringe som hørte me. Dæm e Gullverdt, d har vært me på å forme mæ t den æ e blitt idag, å æ kan ikkje beskrive me ord kor gla æ e i dæm, men sei æ LAILA BEATE så veit dæm 🙂

Takk tel Ann-Helen å Magne førr at dokker hadde trua på mæ, å så den jenta som va bak alle masken ❤

Dokker va m på å forme mæ tel å bli den æ e idag å den mammaen æ e ❤

TUSEN TAKK ❤

Klem May-Liss ❤

Lykke eller…

Æ har alltid vest å vær interresert i at man må gå dypere i sæ sjøl før å se på probleman sine, se d fra førsjellie perspektiv å synsvinkla, førr mæ e d sånn at dær e ei dypere mening førr at vi møte på problema, eller som æ like å kalle d utfordringe.

Æ e allti på leit ætte svar å løsninge, men har allti hatt løst på en sånn fort fort løsning, men der finnes ikke ei fort fort løsning som vare på sikt. Man e nødt t å arbeide me sæ sjøl, se på innsia, før d e kun vi som kan jøre arbeide førr oss sjøl, vil du ha ei endring, vil du være lykkeli. Så må man ta grep.

Har du tatt dæ tia t å stoppe opp å reflektere over ditt liv?

Vi har alle nokka, på godt å ondt. D må vi akseptere.

Vi har alle jort feil, dæffør e d å akseptere så viktig, d at vi jør feil jør oss menneskeli å får mye vikti læring i feilan vårres.

Har du tænkt på ka e lykke før dæ? E du lykkeli som du leve i dag? E du tilfreds me livet?

Før mæ e Lykke, som ennu e en prosess, det å endre tankemønster, se på live å reflektere rundt d, ka vil du ha? ka må du gi slipp på? Har du tænkt over d?

Førr mæ e d å finne en balanse, ha et åpent hjærte, et åpent sinn.. d træng ikkje være så avansert. D kan være ganske enkelt. Å d like vi mænneska.. at d e ænkelt.

Live e ganske flott når vi e i balanse, å har et åpent hjærte et åpent sinn, å tørre å endre vanan vårres å se nye mulihete.

Har du tænkt på.. kvær dag du står opp, tar du tia t å kjenne etter kordan du føle dæ? Se på regnbuens farge, kas farge føle du dæ? Se over en periode å skriv ne i ei bok kvær mårra, så får du se ætter kvært. Kan du jøre nån endringe?

E du flink å planlægge, sætte dæ mål? Ha en struktur å en rutine? D hadde ikkje æ.. å d jikk bære i ball, så æ valgte å endre d, satt mæ ne å planla å forplikta mæ, d ble så mye mer effektivt. Satte mæ nye mål, å har nådd nån av dæm men ikkje alle!

Hær dele æ ett bilde fra da æ va på Gavltind idag, d va et mål. D klarte æ 🙂 Kan æ, kan du 🙂

Klem May-Liss ❤

Vi e altførr flenk t å tenke negativt…

Æ har i mange år vært flenk t å tænke negativt, å d har ikkje ført så mye godt me sæ.. d vi send ut får vi tbake. Å d e faktisk sant.. en negativ tanke, å ennu mer negativt, blir som en ond sirkel. Ja d e ikkje lætt å snu d negative t no positivt, men man kan bynne i d små, Baby steps!

Æ e en som trur at alt e muli, d bare handle om å ikkje je opp. Men vi menneska har en tendens t å hænge oss altførr mye opp i d negative å æ syns d negative  e rein gift før oss. Før vi kan bruke negativiteten å snu den om t muliheta, men d kræve hardt hardt arbeid av oss sjøl, å d e ikke en dag så e d jort. D e en prosess.

Engang kan forandre et helt liv. Førr ves du bruka negativiteten å snur den om t no positivt så har vi laga nye muligheta, å kæm vil ikkje være mer positiv å tiltrekke meir positivt inni live? Før d handla om å manifistere å visaluisere å faktisk ha TRUA. Føl d, lev som om du e i d, le mer. ikkje la negativitene ete dæ opp. Start idag me småe endringe, å jobb m d vær dag.

Førr når negativiteten eller onde følelsa kjæm, må du finne roen på din måte, å prøve å snu den over t nokka positivt, e sykt mye læring å d e gøy! å mange vil nok si at d e lættere sagt en jort, men prøv å start i d små. Kan æ, kan du!

Du må jør alt du kan, stå på, før jør du d så får du nye muliheta å live blir mer positivt.

Smil mer, flir mer, dans mer ❤

 

Klem May-Liss ❤

 

Har du eller har du noen gang..

Satt dæ fast i en rolle, eller e du mange rolla? dær du skal please alle. Være Mamma, kjæreste, vennine, terapeut, osv. Være dær før alle i ett å alt? Dær du ikkje gjer t dæ sjøl? Dær du ikkje hjælpe andre før at du vil men førr at du føle at du må? D tappe oss førr energi. Du jer så masse av dæ sjøl at du bli sliten i værstefall utbrent.

Vi alle har menneska rundt oss som tappe oss førr energi, di bære sug ut alt av dæ, sånne menneska jør oss sliten.Å ka må vi jøre da før oss sjøl? Vi må sette grense å si nei, mange får dårli samvettihet av å si nei, men d e nån ganga d beste du kan jør før dæ sjøl. Før ves du ikkje kan hjælpe andre førr at du vil å d jer dæ glæde, da skal du bære stoppe opp å spørre dæ sjøl: gjer du dæ sjøl nok? førr kordan kan du hjælpe andre vess du ikkje hjælpe dæ sjøl?

Bruke du nok tid på dæ sjøl i hverdagen? Tar du dæ tid t å lytte t dæ sjøl? e du i balanse i dæ sjøl? D å hjælpe andre gjer en god følelse, men når du bare gir å gir av dæ sjøl å dær ikkje e en balanse mella å gi å ta, så møt man væggen å går på autopilot førr andre å glæmme sæ sjøl. D som skjer e at du har låst dæ fast i så mange rolla at du må stoppe opp å kanskje lægge d gamle mønster ifra dæ, å bynne et nytt selv.

Før du kan ikkje hjælpe alle å en kvær i alle døgnets tider, du kan ikkje være nok før alt å alle 24 tima i døgne, å d e ikkje egoistisk, mange føle d sånn, inkludert mæ sjøl.. Men d e å invistere tid t sæ sjøl å sette grænse førr sæ sjøl d e så vekti, førr e du ikkje i balanse å har ro i sjela så vil du føle at å hjælpe e ett ork.

Så æ anbefale alle å ta sæ tid i hverdagen t sæ sjøl, stopp opp å pust, du må huske på dæ sjøl like mye som du huske på alle andre. Når du e i ett me dæ sjøl å har ro i sjela å finn en balanse på å gi å ta, da bynne glæden å komme, å d føles godt å gi t andre. Før d å gi å hjælpe andre e en av di bæste følelsan når man sjøl e i balanse.

Sett dæ ned, ta en timeout, vær tilstede i dæ sjøl å spør dæ sjøl: Ka træng æ akkurat nu?

Husk å gi t dæ sjøl ❤

 

Klem May-Liss ❤

 

 

Har du nån gang sport dæ sjøl…

 

Har du nån ganga undra på kæm du egentli e? har du gådd i dyben av dæ sjøl å sport dæ d spørsmåle?

Det hadde ikkje æ jort, å va kommen på å en plass i live dær æ va fast. Oppi jønna åran hadde æ løgge, baksnakka å såra mange mænneska. Ikke før å være stygg eller ond mot nån, sæll om d va vældi stygt jort. Mange ble sint på mæ å mange kutta mæ ut, å d skjønne æ sykt godt. Men nån ganga jør vi mænneska sånt, førdi vi vil jømme oss bak så mange maske, vi tørr ikkje vise kæm vi e, førdi vi mangle TRUA på oss sjøl, å trur d at vi ikkje e go nok. Å d e akkurat d vi e, GOD NOK.

Æ va på en plass i live dær alt bare va storm å kaos, æ hadde møsta mæ sjøl. Heilt borti svarte natta. Men t slutt så fant jo folk ut av d hær, å sånn kunne æ ikkje fortsette. Æ tok et valg, om å være Ærlig, stå før d æ hadde sagt å jort. Æ ble såra ves nån sa t mæ at æ ikkje hadde ævna eller at æ ikkje kunne… å da fann æ på masse.

Men dagen kom, æ valgte å ta et oppgjør m mæ sjøl, æ sku vær ærli, æ sku stå før teng æ hadde sagt æ sku bi et godt menneske. D å ska stå før teng å være ærli va knalletøft, men nødvendi. Men æ lærte så ekstremt mye, æ sporte mæ sjøl: kæm e æ? å kordan e d æ vil være som menneske? svaret va ganske ænkelt.

Før karma finnes, æ har jort en stygg teng mot andre, å fått ijæn t di grader på andre måta. Vi e nok mange i den hær båsen, å dær e så mange falske menneska å æ vil ikkje vær en av di. Æ vil leve med god samvettihet å har lært at d e bedre å holde kjæft å ønske alle godt. Før d har vist sæ at d e d som funke å d e d som gir mening.

Men d å spørre sæ sjøl: kæm e æ? kæm ønske æ å være? å gå i kjern i dybden av sæ sjøl, d e en lang vei, men jo længere du dykke jo fler svar får du å jo lengere inn jo nærmer krafta di e du, tenk d å kunne stå i egen Kraft, å få nettopp d live du drømte om, få tel alt du vil, få mer glede, latter å kjærlighet inn i live ditt. Være mer Takknemlig å spre lys å varme rundt dæ? å kunne hjelpe andre på rikti vei.

Det kalle æ Livet, d å være, finne si ega Kraft å stå i den, våge å stå i den å TØRRE. Tru mæ du vil skinne. Men d e ikkje en lætt vei å finne sæ sjøl, man må møte mange frykta, man må tørre å møte sæ sjøl, å d trur æ kan være den tøffeste å vanskeliaste vi mænneska jør. Vi e ofte vårres ega største fiende å største kritiker.

Før sånn du snakke dæ ne sjøl, snakke du ikkje t andre. Gjør du væl?

D vektiaste æ fant ut i min prossess som æ ennu e i, vær dæ å vær ÆKTE!  Det e mer enn GODT nok. Du e unik ❤

Klem May-Liss ❤

Før nån e d ADHD før mæ e d å være høysensetiv….

 

Æ fikk diagnosen ADHD da æ va 23, va nu åsså ei ti… æ som hadde vært så energisk, så sint at æ møst kontrolln, æ va så mye av alt, d va rætt å slætt kaos før mæ. På skoln va æ ganske foran di andre i 123 klassen, men fra 4 å opp datt æ bak, forsto liksom ikkje, d satt sæ ikkje. men d æ likte va matte.. men datt fort ut dær å, på ongdomsskoln va æ så mye t å fra, æ ist ikkje.. før d klarte ikkje sætt sæ.. fikk ikkje nokka hjælp heller. i 9 hadde æ kun norsk,matte å engelsk. æ følt at æ ikkje mestra nokka.. ingenting. ikkje sov æ, 1 million tanka på engang, å fullføre…d vakje rette orde før mæ.. må nesten ha lidenskap eller passion. d hadde æ  ikkje da. så sku dæm ha mæ på Ritalin, æ lika ikkje pillera, men æ valgte å sku prøv. førdi dæm rundt mæ ble sliten, æ va sliten av alt. så fikk Ritalin, ta 8 10mg fordelt utover dagen, ja ok. Bynte på d dær, æ ble rætt å slætt dopa, æ bare hang. Æ følte ingenting, likegyldi. så fikk æ heller ikkje sove… så rengte før å høre kordan æ sku jør d dær, (følte mæ ikkje væl i å me at æ ikkje like pilla) næi æ måtte bære finne utav d å kjenne på d? ka fan… sku æ dosere medisin min sjøl? kordan sku æ vette? æ prøvde ei stund, men æ va ikkje mæ sjøl… æ va ei anna.så æ slutta ganske fort. Æ sku finn en anna måte… å man kan endre kosthold, fordele energien, å finne teknikka som passe en. Medisin ekje min ting. Men æ vil være mæ.. Men æ e jo vældi åndelig av mæ, å før mæ e d å være Høysensitiv. Æ like d orde bedre, å d å ha den ene foten i denna verden 3D å den andre i 5D, d sir sæ sjøl at man har masse. Så ro,tid før mæ sjøl å fjelltura gir mæ styrke å tanke ro,.. ellers så har æ 100 prosjekt i haue.. æ kan stå å brætte klea mens æ har 8 onga samtidi som æ støvsuge, å app å tel laga middag oppi d hele, å ikkje nok me d, æ trene, æ går på fjelle, æ vaske æ styre me produkta å skal være mamma, onga hit å dit.. å ennu har æ masse energi. Æ e turbo, turbo Maya , hahhaha. så e d jo sånn når æ har et problem så rase heile værden før mæ, æ dætt så førbanna ne i kjellarn, å når æ e gla så e æ i værdensromme. så dær e ikkje en mella teng. men æ føle så sykt stærkt, æ blir fort førnærma å mænneska rundt mæ kan fort misforstå mæ.. før æ prat uten å tænke, æ kan jør teng uten å tænke, men æ mene aldri no ondt. Man må bære lære sæ mæ å kjenne. Å alle har jo goe å dårlie sie… å d e nok mange som kjenne sæ igjæn? Men æ e så takknemli over å ha styrken mine, før vi alle har vårres styrke å talent..  men ves æ har mindre enn 3 prosjækt pågåanes samtidi så fungere æ ikkje. Æ må ha nokka å sysle me. æ skal komme tilbake t d hær æmne, å gjærna si ifra ves d e meir du vil vite om forskjellie æmna.

 

Klem May-Liss ❤

 

Di silikonan som va så etterlængta…

Ja, ette 2 graviditeta å ikkje hadde vært så flenk å ta vare på kroppen, så kom d jo skinnfille å d som høre me, kunne jo halvta vaske golvan me di… neida så ille va d ikkje… men æ ser forbildan vi har idag, di vi ser opp t å dæm vil vi ligne… på mange måta, sett å reste hau egentli, før tenk di ongan ka di føl di må prestere før å bli likt å godtatt. Æ syns så synd i dæm, før dæm forstår ikkje kor fantastisk nydeli dæm e, at dæm e go nok å perfekt uperfekt på kvær sin måte, sku ønske alle kunne se sæ sjøl på den måten. Men d æ sku sei e jo d at æ har allti ønska mæ silikon, få fine puppa tænk dæ kor LYKKELI æ sku bi, når bare d dær puppan kom. Hele live mett kom t å bli bra, alt kom d å bli så jævli PÆRFÆKT, om æ bare kunne ha di puppan. æ så mæ i speile, ka jor æ? jo æ snakka mæ ne, å ennu litt meir å så snakka æ mæ ne i kjellarn, så på alle rundt mæ kor pærfækt dæm va m puppan sine… Sånn jikk æ, længe å i mange år… mange år. 12år!! Tænk dokker, 12år, æ brukte så FØRBANNA mye tid å energi på å snakk mæ ne, før di hær puppan sku jør mæ PÆRFÆKT, superwoman. Så kom pængan t silikon, så kom timen til operasjon, flybillættan va bestilt, å hotell va bestilt…. Alle di nærmaste va informert. nån kom me meininge, andre holdt kjæft… Men dær va ei som sport mæ; trur du d blir nokka bedre ætter du har fått dæm? æ sa jo seff ja d hær e nokka æ har venta på å glæde mæ osv… men innerst inne veste æ at ho hadde rætt. Men så sta å bestæmt som æ e… joda… plutseli satt æ jo på d hælge kurse (blogg innlegge som heite hælga som endra alt) å dagan jikk, æ satt mæ ner m kjøkkenborde å sport mæ sjøl : blir æ å elske mæ sjøl nokka meir , blir æ å bli mer lykkeli å ha d pærfækte liv? i d æ spør mæ sjøl ser æ ut av vindue… d danna sæ hjærta i skyan… å da jikk d opp før mæ, Æ må jør ei endring, æ må faktisk bynn å elske mæ sjøl, være go å snill m mæ sjøl, æ skal førgude brøstan mine, dæm æ allerede har.. æ sa å t mæ sjøl… fær æ å tar di silikonan så går æ IMOT alt Æ E Å STÅR FØR. så æ valgte å følle veiledninga æ fikk fra intuisjon min å universe. æ har ikkje nokka imot at folk tar silikon eller botox eller ka d enn sku være, men før mæ så handle d om å bli kjent m sæ sjøl å forstå at Lykke e nokka du skape sjøl, å endre tankesette ditt. før når du starte på den prossessen så trur æ du vil vokse, du vil endre dæ å da blir ikke præsse like stort.. d e værtfall mi erfaring. ves æ kan, kan du å. Men d e opp t kvær å en ænkelt ka man jør… æ bare meine at du e FANTASTISK perfækt upærfækt som du e ❤ du e UNIK, DU ER ❤

Klem May-Liss ❤