ka trening e før mæ…

træning før mæ e en fin måte å få ut energi, å låse ute tanka å følelsa.. d e bra før psyken å d e bra før helsa, å d e godt å se ka en kropp e i stand t å utrette. d å bære være tilstede i d du jør, i øyeblikket. å få en veltrent kropp e jo en bonus 😉 men du invistere i tid t dæ sjøl å før helsa å faktisk d å ta vare på sæ sjøl. men av å tel så kan den negative deln komme inn å snakke dæ ned, at du ikkje har ork, du har ikkje løst, å den bruke ta mæ, men æ lærte fort at d e bare å planlegg å forplikt dæ tel den plan, vipps så finn du en rutine i det. e alltid dørstokk mila som e værst.. hvertfall før min del. kan å være lurt å skrive en lapp tel dæ sjøl koffør du skal trene å kordan du føle dæ etter treninga.. d e jo en liten boost t dæ sjøl å d å finne løst, før løsta e inni oss alle 🙂

May-Liss ❤20615280_10155293734061084_1089450597_o

Reklamer

En liten del av mæ…

 

 

Æ har vokst opp me ei mamma, ei storesøster og en lillebror å min kjære onkel Truls

Pappa va ikke telstede da han va mer opptatt av alkohol, å d va hannes liv , og da han nu va med oss va han full. De gangan vi fikk gave så satt vi og veste at d ville bli henta tbake da han va blakk å trengte penga t alkohol. eneste minne æ egentlig har va at han kom hjæm sørpe drita å mamma slo han me et frossen kjøttstøkke. barndommen har satt sine dype spor, og i voksen alder  har gitt oss mange sår og spørsmål. vi som barn går jo gjerne å bær på skyldfølelse nåkka som ikkje e godt og ikke rettferdig. huske åsså at mamma måtte jobbe å da satt pappa å passa på oss å drakk ilage gjengen sin. Søster kom hjem i matfri å måtte være hjæmme fra skolen førr å ivareta oss. Huske juletidene best, da d va dem som va tøffest, at vi alle venna møttes ettepå å sku fortelle ka vi hadde fått i julegave, d som va tøngst før mæ , va å høre va ka dem hadde fått ifra pappaen demmes.Der satt æ å ønska  at min pappa va tilstede. Det va mitt største ønske , å ha pappa edru på en julaften.. Hadde et tomrom i mæ, va på leit etter nokka æ ikke veste ka va, me så mange følelsa å tanka. æ va nok ei jenta litt utenom d vanlige, æ hadde venn min, han Bob Kåre, bamsen min. Han delte æ alt me. Mamma måtte jo jobbe før å ha råd til å få endan t å møtes, så ho kunne ikke være tilstede bestandig, og d igjæn va tongt, men æ hadde onkel Truls han va der på d mæste. men huske alle festan som pågikk heime… hver helg, der æ og bror trudde d va normalt, vi fikk jo penga å fikk gå på gatekjøkkene nokka som va stor stas da, men i ettertid da man skjønte ka d her va fikk man bare ennu et sår, å måtte bli stor ganske fort, vi fikk et ansvar som et barn ikke skal ha.  Åran gikk å etterhvert, så bynte et sinne i mæ å vokse, før masse følelsa å ta hånd om min hverdag, veste ikke kæm æ sjøl va… å hjalp ikke at folk snakka, å gjorde sæ opp tanka å lot d gå utover oss barn d di voksne gjorde, de stengte oss onga ute førr det foreldran vårres gjorde og sa, alle veste men ingen jor nokka. men vi fløtta nu t vadsø t en kjæreste av mamma, der va jo flott, fikk  bli kjent me mange nye menneska å ingen veste om mæ og om vårres familie, men  det gikk kjapt t æ havna i problema, uvenna hit å dit, før man va ikke ærli man jømte sæ  sjøl bak masse maske å prøvde å skjerme sæ sjøl å sannheta. æ va på en fæst å drakk 96 å ble ganske dårlig, ei kald november natt, å kjente at æ ville heim, å fikk nån venna t å sku kjør mæ heim, men di valgte å kjøre feil vei å æ skjønte ka som va i ferd me å skje, æ bynte å puste raskere å ble mer å mer redd, kom på nokka som het mørkekjørings ban, å der hørte æ alle døren låste sæ, den ene holdt å den andre bare tok sæ t rette, æ skreik æ sparka å hylte men t ingen nøtte… alt bare raste sammen. æ for heim å satt mæ i dusjen, mamma va på åsgård me kjæresten, æ låste alt av døre å la alt av klær i en pose, å bare skreik. fikk ikke sove, å dagen ettepå kom han å knuste døra å sa: hvis du sir d her t nån så blir æ å drepe dæ. æ datt helt i kjellarn… å låste mæ inne og ting ble bare verre å verre… å skyldfølelsen ble bare større.. æ bynte å forandre æ, å ble ei bitch, mot alle å en, bynte å kutte mæ å slutta å spise.. klarte ikke være der så ble fløtta t tanta mi i lakselv, det gikk jo bra ei lita stund, tel æ bynte å drikke å droppa ut av skoln, etter ei kort tid for æ tbake t berlevåg me mamma. klarte nu 10ende men drakk ofte. tok et friår å bynte å jobbe litt men alkoholn bynte å ta min hverdag, å gikk opp t helsesentre å la mæ inn å ba om å få komme mæ bort, tenkte på familien å spesielt bror,han trengte å bli tatt hånd om å slæppe å ligge å tenke på at søstra sku ta live av sæ, æ va inn å ut av psykriatrien men d hjalp ikke så mye… telslutt havna æ i en fosterfamilie, d va redninga mi… plutseli ha noen der som va tstedesom lytta satte grense å va sammen med dæ, å d va d beste åre førr mæ. helt t æ fløtta før mæ sjøl å brøyt tillit gang på gang,fordi æ sku heve mæ før venna å skjule den nakne sannhet. å da bodde mamma på Andenes å æ hadde vært der på helgebesøk, å faktisk klart å bli gravid. d fikk æ vite dagen før 18årsdagen min…

May-Liss ❤

En start…

IMG_0085

Æ e ei 2 barns mamma som bor på andenes , me ongan å kjæresten. æ jobbe ikke før tia, men har nu noen prosjekta. æ e å diagnosert ADHD men æ trur ikke d eksistere, før mæ e d bare d å være høysensitiv å ha masse energi å sku aller helst ha jort ting igår. ganske fantastisk men slitsomt i lengda, men da e d bare å finne en balanse. æ like å ha forskjellige ting på dagsplan å gjerne 100 prosjekt, elske barn, å har ofte ett par ekstra her heime, for barn gir mæ glede å ennu fler nye idea.. akkurat nu så har æ en tantegutt som bor hos mæ før ei stund, d e vel d man har familie før. støtte, løfte hverandre opp å bare d å være tilstede. d å slappe av før mæ e å være å gå på fjellet å bare være i ett me naturn. d gir mæ masse ro, energi å tilstedeværelse i mæ sjøl. æ har åsså et tree i buksnesfjorn som æ alltid stoppe å klæmme, mange syns jo d e meningsløst men før mæ e d betydningsfullt, d gir mæ så mye mer en æ kan forklare. æ e å spirituell av mæ å elske å forske rundt d, å d å bli kjent me sæ sjøl å si ega kraft.. d har ikke vært en lett vei, men vældi lærerik. grunn t at æ har oppretta denna bloggen e førdi æ vil dele mi historia me dokker andre, sånn at kanskje du som les finn hjælp i d. for som vi alle vet så e ikke live en dans på rosa, før alle rose har torne.. som menneska vi e alle forskjelli å har alle vær vårres bagasje. så det blir å handle om alt fra det tunge i livet til det gode, veien fra kjellern å opp.

klem May-Liss ❤